Bambom

Vaccinius · Bambom - Elektronisk

BAMBOM

Da lille Bambom tok på ferden
var alle engler med.
Her nede i verden
de første steg fant sted.
Sofaen gynget,
og bord og stoler gråt.
Og den vegg som intet vet
øynet Bambom våt.

Kjære Bambom, du nesten ikke sann,
engang vil du bli en stor og mektig mann.
Taket jublet for hvert et lite skritt.
Den som ler og snubler, den har ferden gitt.

Det var vel godt for deg å holde
i det du støtte på
og ingenting volde
mot det som ville stå.
Lampene skiftet
sitt lys fra gult til hvitt.
For, det vis du stiftet,
det var bare ditt.

Kjære Bambom, du nesten ikke sann,
engang vil du bli en stor og mektig mann.
Taket jublet for hvert et lite skritt.
Den som ler og snubler, den har ferden gitt.

Og ingen vet og ingen kjenner
den vei som du vil gå.
Men du bør få venner,
og noe for å stå.
Målet du satte
da du fra reisning gikk
er vel til å fatte
som ditt egne blikk.

Kjære Bambom, du nesten ikke sann,
engang vil du bli en stor og mektig mann.
Taket jublet for hvert et lite skritt.
Den som ler og snubler, den har ferden gitt.

Det er litt rart at du vil glemme
ditt store øyeblikk,
da du var her hjemme,
og i fra krabbing gikk.
Kroppen vil kjenne
hva du ved det fikk til,
kroppen du vil tenne
når du noe vil.

Kjære Bambom, du nesten ikke sann,
engang vil du bli en stor og mektig mann.
Taket jublet for hvert et lite skritt.
Den som ler og snubler, den har ferden gitt.