Julius

Vaccinius · Julius

JULIUS

Når Julius har tatt seg ut, og det kan være når
i vind og vær og tiden han leve livet får,
da kan han jo bli borte, og det er bare bra.
Da har han vært i gang og har det å gå ut fra.

Sånn kubbefjes å være er nok snålt og veldig rart.
For, det er rundt å farte, og mange farter klart.
Da kan man jo bli borte, og det er veldig bra.
Da har man vært i gang og har det å gå ut fra.

Og, Julius vil jeg få se deg igjen.
Kanskje er det gry så der at man lager ny.
Ny en ting å fatte, nytt et fjes å se.
Tullefjes og kubbefjes, særlig, tør jeg be.

Livet er å leve, og så mye hende kan.
Og kanskje, Julius, var du hva som og går an.
Og, likevel i minnet mitt du er spesiell.
For, du er bare den jeg ga å bli ferden vel.

Og, Julius vil jeg få se deg igjen.
Kanskje er det gry så der at man lager ny.
Ny en ting å fatte, nytt et fjes å se.
Tullefjes og kubbefjes, særlig, tør jeg be.

[ Denne sangen skrev jeg i januar 2021. ]