Julius *

Vaccinius · Julius

JULIUS
Til lille Emilie

[Verse 1]
Når Julius har dukket opp, og det kan være når
i vind og vær og tiden han leve livet får,
blir han plutselig borte, og det er bare bra.
Da har han vist seg fram og har det å gå ut ifra.

[Verse 2]
Sånn kubbefjes å være er nok snålt og veldig rart.
For, det er rundt å farte, og mange reiser klart.
Da kan man jo bli borte, det går vi ut ifra,
at man får det å tenke på, hva der og da man ga.

[Chorus]
Og, Julius vil jeg igjen få se deg by.
Kan hende blir mitt morgengry at man lager ny,
en kubbe ved å fatte, nytt kubbefjes å se.
Tullefjes og kubbefjes, særlig, tør jeg be.

[Verse 3]
For, kanskje, Julius, var du det smil som og går an.
Det liv er jo å leve, så mye hende kan.
Og, likevel i minnet du er litt spesiell.
For, du er den jeg tenker på ved denne sangen, vel.

[Chorus]
Og, Julius vil jeg igjen få se deg by.
Kan hende blir mitt morgengry at man lager ny,
en kubbe ved å fatte, nytt kubbefjes å se.
Tullefjes og kubbefjes, særlig, tør jeg be.

[ Denne sangen skrev jeg i januar 2021. Jeg skrev om teksten i mai 2025.]