Me vil oss


ME VIL OSS

Å unne, det er å elske.
Det sjåast på bølgja blå.
For ven, som og for den sprelske,
det gjeld å frå hjartet gå.
I venleik, ei til å nekte,
er såleis vis eit krav.
Ein må vere god og ekte
om herlig, det hav.

Ha takk, vår Gud og vår Frelsar,
det hjarte kva Gud vil sjå.
Det er som om Gud ein helsar
når lukka er til å få.
Kva kan eit menneske gjere
om ikkje tålsamt lav
sitt lodd her i verda bere
og be om Guds stav.

Noreg, vårt Noreg, vårt kjære land.
Dyrk ikkje pengar, dyrk ikkje sand!
Dyrk ditt eige, tenk at du vil få vin.
Lat havet bløma ved di evne fin!

Om alle rundt om i verda
var opptatte av natur
og ei av mynde på ferda,
så fekk me vel sjå kultur.
Og, tenk, kor ein kunne undre,
og vitje, framandt sjå.
Me vil ikkje for liv plundre,
men leve, og sjå.

Noreg, vårt Noreg, vårt kjære land.
Dyrk ikkje pengar, dyrk ikkje sand!
Dyrk ditt eige, tenk at du vil få vin.
Lat havet bløma ved di evne fin!

[ Denne sangen skrev jeg i august 2018. ]

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar