Vet du - venn


VET DU VENN

Når jeg ser deg komme mot meg
ser jeg vel en annen vei,
i sinnet ei, den sak er veldig grei.

Når jeg ser deg komme mot meg
går jeg lett i sinn og vett,
og jeg går tett, nysgjerrig, rett og slett.

Venn, hva skal jeg si deg,
du synes meg å være min tro,
min ære med, og du om det.

Lykke på vår jord, der vi bor,
og er og gror, tror vi,
du er som vann som gjør meg sann.

Når jeg hører deg fortelle
blir jeg vis, tror jeg og pris
litt snø og is. Jeg tenker på bevis.

Når du ler får jeg å synes
alt er bra og til å ha.
Og jeg blir så at til å gå er nå.

Venn, hva skal jeg si deg,
du synes meg å være min tro,
min ære med, og du om det.

Lykke på vår jord, der vi bor,
og er og gror, tror vi,
du er som vann som gjør meg sann.

Vel er livet vanskelig,
og vel er ikke lett
å være, og bli sett.

Du gjør livet underlig,
jeg ser deg på en plett.
Og da er mitt liv komplett.

Ære være Gud,
som ikke bare er vårt bud,
men som er lett, og livets rett og slett.

Vet du venn, når jeg
får se deg blir jeg øm, det er en drøm.
Den tråden vi har gjør seg som en søm.

Venn, hva skal jeg si deg,
du synes meg å være min tro,
min ære med, og du om det.

Lykke på vår jord, der vi bor,
og er og gror, tror vi,
du er som vann som gjør meg sann.

[ Denne sangen skrev jeg i oktober 2020. ]

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar