BARNETS ÅND
Tenk deg barnet som leker i stranden.
Tenk deg saltvann. Og sol. Og sand.
Tenk deg bølger som en og annen
oversvømmer barnets spann.
Tenk deg barnet som bygger sin verden,
lager verden i sand.
Hvor det prøver, hvor det øver,
hvor det elsker sjø og strand.
Tenk deg barnet som leker i haven.
Tenk deg meitemark, blomster, trær.
Tenk deg liggende flatt på maven,
kjenne en av jorden er.
La barnet leve!
Ønsk det, og krev det!
Ønsk som alles kår
Fadervår.
Tenk om verden ville
la barnet leve!
Ønsk det, og krev det!
Ønsk at gleden ved
uskyld ble
barnets ‑ tenk deg barnet le.
Ønsk det, og krev det!
Ønsk som alles kår
Fadervår.
Tenk om verden ville
la barnet leve!
Ønsk det, og krev det!
Ønsk at gleden ved
uskyld ble
barnets ‑ tenk deg barnet le.
Tenk deg at du selv levde som barnet.
Tenk deg at du som barnet tror.
Tenk deg verden som ett å klarne –
undres på hva i den bor.
Tenk deg barnet på jorden smaker –
at du selv var en gang.
Tenk deg duften, tenk deg deg luften.
Tenk deg fryd og fuglesang.
Tenk deg barnet som vil alt forklare.
Tenk deg barnet som tenker så
at å være det er nok bare
noe som vi finner på.
La barnet leve!
…
…
Tenk deg barnet som det tror på Jesus.
Tenk deg barnet som trygt og godt
vet at verdens far, det er Kristus.
Mor er rødt og hvitt og blått.
Tenk deg Herren om barnet favner,
hvor godmodig og mildt
Herren gavner, hvor Gud savner
hver og en som barnet snilt.
Tenk deg alle i den store verden
så vidt søte og såvidt bra.
Tenk deg gleden, og at på ferden
var alt til å komme fra.
La barnet leve!
…
…
[ Denne sangen skrev jeg i 2004, mener jeg, og i januar 2017. ]
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar