Sang til Dunderskogen


SANG TIL DUNDERSKOGEN

Skogen er i ro, lar blomster gro, og grønt er sinnet.
Høye står trærne for blomstene skydd.
Stien som gjelder om framtiden melder,
der er ingen vanske her bydd.
Utganger mange lar blikk bli lange,
veier til det fri
nettopp er ikke når det å stikke
inn er frihet i.

Ha takk, Herre Gud, skogen er et slags bud
om hvor vakkert jo livet er når det er trygt.
Jeg går her og kjenner på mengder av venner,
her er ingen lukt av stygt.

Himmelen er over og ser på hva skogen lover.
Jeg går her nede og tenker vel mitt.
Blomstene teppe og annet er neppe,
jeg tenker på mitt og på ditt.
Lyden som følger min gang ei dølger at jeg er i gang.
Fuglene synger og grana gynger, med til skogens sang.

Ha takk, Herre Gud, skogen er et slags bud
om hvor vakkert jo livet er når det er trygt.
Jeg går her og kjenner på mengder av venner,
her er ingen lukt av stygt.

Takk, Herre Gud, en må tenke på skrud
og på løft som er vakkert og slett ikke tøft.
Jeg setter meg ned der i mosen et sted,
tenker takk, tenker sjelefred.

[ Denne sangen skrev jeg i mai 2021. ]

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar