Ingen som du *

Vaccinius · Ingen Som Du

BARE DU

Vet du, venn, (Vet du, venn ...)
jeg vil si deg, igjen,
du er vakrest av alt blikket fattet på vår jord.
Du er skapt (Ikke slapt!)
i mitt skue som tapt:
Ingen er så god som du! (Du og du!)

Du er ren. (Og du er pen!)
Du er en (Uten mén!)
som jeg mistet, ved dumskap og ved mine ord.
Du er savn,
det ditt navn. (Så til gavn.)
Der er ingen så god som du!

Det er fint, (Bli ei sint!)
jeg er ikke forpint
når jeg tenker på deg og på alt du ga meg.
Snill og rar, (Som du var!)
ved deg fikk jeg et far:
Søk er ethvert skritt jeg tar. (Hvert jeg tar.)

Ro og mak (For, Gud står bak.)
denne sak, (Gud tar tak.)
vil hver kvinne jeg møter minne meg om deg.
Hun er vill,
hun er snill. (Får det til.)
Synet så er nå hva jeg har.

[Instrumentelt]

Må du ei (Vær du grei!)
ta på vei – gå i lei,
og deg tenke hva som ved oss to der kunne blitt.
Uansett (Det er rett!)
blir ved Kristus en sett:
Du er minne – det er kjært. (Det er kjært.)

Her er jeg – (Det tenk du deg!)
tenker meg (Fryder seg!)
at takknemlig jeg er for alt som meg ble gitt.
Fortsatt nå
er å få: (Som vil rå.)
Du har virkelig meg belært!

[ Denne sangen laget jeg i august 2020. Jeg skrev om teksten i mai 2025, da jeg skrev originalteksten som psykotisk, og endret da tittelen fra "Bare du".]